Nasjonalt velferdsteknologiprogram legger til rette for at flere kommuner tar i bruk og integrerer velferdsteknologi som en del av helse- og omsorgstjenestene. Programmet er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet.

Alle norske kommuner skal tilby VFT som en del av sine helsetilbud innen 2021 (320 kommuner er med i NVP for å nå disse mål, deriblant Valdresregionen). 

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er organisert i flere delprosjekter.

Deltakere i NVP erfarer at: «Økt bruk av velferdsteknologi innen helse og omsorg gjør at flere innbyggere kan klare seg selv».

Valdresregionen

Satsingen er et samarbeid om implementering av velferdsteknologi og innovasjon i helse- og omsorgssektoren. I 2018 startet valdresregionen et felles prosjekt for alle 6 kommunene. Målet med innføringen av velferdsteknologi er at tjenestemottakeren skal oppnå bedre livskvalitet ved hjelp av trygghetsskapende teknologi og teknologi som bidrar til økt mestring. Prosjektet har fått støtte fra Fylkesmannen til utvikling av kompetanse og innovasjon. Fra 2019 har Valdresregionen deltatt i Nasjonalt velferdsprogram (NVP), som koordinerer utvikling av VFT i norske kommuner.

Regionalt prosjektteam består av kommunale prosjektledere og regional prosjektleder. Kommunale ressursteam er etablert, og ledes av kommunal prosjektleder. Kommunene har ansvar for å levere tjenester til flere og mer omfattende brukergrupper innen helse og omsorg. Som innbygger skal du fortsatt motta gode helsetilbud slik du gjør i dag, men teknologien bidrar til at kvaliteten kan bli bedre. Mye av arbeidet i prosjektet er derfor kartlegging og utprøving for å finne ut hvilken velferdsteknologi som kan være til nytte for den enkelte tjenestemottaker. Innføringen av teknologien skal skje på bakgrunn av brukerens ønsker og behov og innenfor det lovverket som gjelder. 

«Å bruke teknologi i helsetjenestene betyr ikke at vi skal fjerne de varme hender i omsorgen, men bruke dem smartere!»

Målet er å heve kvaliteten på tjenestene, frigjøre ressurser til annet arbeid og effektivisere driften. Det kan:

• Bidra til at enkeltindividet får mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser.
• Bidra til at personer med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lenger hjemme og dermed utsette tidspunktet de ellers ville måtte flytte til sykehjem for kortere eller lengere tid.
• Bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø.
• Bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv.
• Gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt.

Litt statistikk:

• Antall nordmenn over 67 år øker fra 650 000 i 2018 til 1 million før 2030
• Hjelpebehovet til eldre øker
• Flere yngre trenger helsehjelp
• Det blir færre arbeidsaktive som kan yte helsehjelp
• Ansettelse av helse og omsorgspersonell, og utbygging av sykehjem og omsorgsboliger vil bli svært viktig i årene fremover.